forbrukslån er uforpliktende

Å søke om forbrukslån er uforpliktende

 

De fleste har på et eller annet tidspunkt blitt eksponert mot reklame for såkalte lån uten sikkerhet. Å søke om slike lån regnes for å være “uforpliktende”, noe de fleste banker og finansinstitusjoner nevner i reklamekampanjene sine. Norge har noen av de strengeste reglene i norden når det kommer til ytelse av kreditt, der forbrukerne har flere viktige rettigheter. Når det gjelder inngåelse av avtale om kreditt, er det særlig Finansavtaleloven som regulerer prosessen. Andre relevante deler av lovverket inkluderer Avtaleloven og Angrerettloven.

 

At forbrukslån er “uforpliktende” kan tolkes på to spesifikke måter. Den første er forbrukerens rettighet til å kunne motta et tilbud om kreditt uten merkostnader. Den andre metoden har å gjøre med angreretten, som lar forbrukeren “angre” på avtalen om kredittytelse innen 30 dager fra avtaletidspunktet. For at angreretten skal fullbyrdes plikter låntaker å betale tilbake hele lånebeløpet, inklusive en ekstra avgift som er ment å dekke kreditors merkostnad ved å yte kreditt. Låneavtaler må nemlig tinglyses, som gjør det kjent for staten og andre banker at låntaker har inngått avtale om kreditt. Denne prosessen koster penger, og er noe lovverket har tatt høyde for.

 

Fordeler med et uforpliktende lånetilbud

Den største fordelen med regelen er muligheten til å søke hos flere banker samtidig. Hadde det kostet penger å motta et tilbud om lån ville det hatt en preventiv effekt på antallet banker man søker hos, som til syvende og sist hemmer konkurransen. Med retten til å motta et uforpliktende tilbud er det mulig å søke hos så mange banker man selv ønsker, med økt sjanse til å spare penger. Jo flere tilbud man henter inn, jo høyere blir sjansen for å spare penger via lavere rentekostnader. Noen ganger forsvinner også behovet for finansiering underveis, ofte ved hjelp av lån fra familie og venner. I slike tilfeller kan regelen om et uforpliktende tilbud regnes som en stor fordel.

Regelen gir også bankene et incentiv til å behandle lånesøknader så raskt som mulig, ettersom mange forbrukere ønsker pengene utbetalt hurtig. I dag hører vi ofte lovnader om forbrukslån, refinansiering og andre typer kreditt som utbetales på dagen. Hvis målet er å få pengene utbetalt så hurtig som mulig burde man søke hos flere banker samtidig, og se hvem som kan behandle søknaden raskest. Her er det likevel viktig å passe seg, da et hurtig tilbud ikke er ensbetydende med lave renter. Med andre ord må man gjøre en avveining mellom verdien av hurtig utbetaling, og å kunne motta et bedre rentetilbud.

 

 

Andre rettigheter for deg som søker

Et uforpliktende lånetilbud er ikke de eneste rettighetene man får som låntaker, da det finnes flere andre regler man burde vite om. På andreplass finner man angreretten, som lar forbrukerne heve et lån (både via direktesalg og fjernsalg) innen 30 dager fra inngåelse av avtale. Her må låntaker betale tilbake hele lånebeløpet pluss en ekstra sum som er ment å dekke långivers kostnader ved utstedelse av gjelden. Inntil nylig var det ikke angrerett på fjernsalg av finansielle produkter, inntil Stoltenberg II regjeringen endret lovverket. Skulle man overskride 30 dagers grensen er det fortsatt en enkel løsning for de som angrer.

Ifølge norsk lov har ikke kreditor lov til å straffe forbrukeren hvis lånet tilbakebetales før utløpsdato. Kontrasten er stor til andre land hvor det ikke finnes lignende regler som beskytter forbrukere ved prematur innfrielse av lånebeløpet. Utenom disse to reglene finnes det også et flust av andre bestemmelser ment å beskytte norske låntakere. Det inkluderer retten til å motta korrekt informasjon om lånebeløp, rentenivå, nedbetalingstid og en rekke andre detaljer.

Samme regel for andre typer lån

Det er ikke bare forbrukslån, kredittkort og andre lån uten sikkerhet som dekkes av regelen om et uforpliktende tilbud. Samme regulering gjelder for lån med sikkerhet, slik som boliglån og billån. Et overordnet mål for norske myndigheter er å fremme konkurransen i markedet. Et virkemiddel er å la forbrukerne søke hos flere banker uten å bli økonomisk straffet. Hadde det kostet mye penger å søke om lån, ville det hemmet konkurransen.

Man kan også bare spekulere over hvorvidt etableringsgebyret er ment å kompensere for behandlingen av lånesøknader. Finansielle eksperter har reagert på de høye satsene bankene krever for å opprette et lån i systemene sine. Beløp over 1 500 kroner er blitt et vanlig syn hos norske banker, når man etablerer lån. Et overordnet mål burde være å senke de ekstra kostnadene så langt det lar seg gjøre.

 

Se våre Forbrukslån her